Sosiale konsekvenser av kunstig intelligens med covid-19

Sosiale konsekvenser av kunstig intelligens med covid-19

I dette blogginnlegget har jeg valgt å drøfte noen av de sosiale konsekvensene av kunstig intelligens med utgangspunkt i situasjonen vi lever i. Jeg vil begrense meg innen feltet «kunstig intelligens med covid-19″. Videre skal vi få et innblikk i hvordan arbeidsoppgavene har endret seg, som i følge av teknologien, samt se nærmere på hvordan de nye arbeidsoppgavene trer inn i den nye jobbhverdagen. Rundt dette temaet er det ikke til å legge skjul på at det er delte meninger, der noen er positiv til utviklingen mens andre stiller seg negativt. Et Interessant spørsmål knyttet til denne oppgaven er hvordan vi har valgt å stille oss til disse endringene. I sammenheng med problemstillingen vil det legges vekt på egen erfaring, forelesninger og artikler funnet på internett.

Kunstig intelligens før covid-19

Kunstig intelligens er stadig blitt et samtaleemne som en trussel mot den menneskelige intelligensen. Dette har jeg allerede skrevet litt om i et tidligere blogginnlegg. I følge «VG peil» oppdaget kunstig intelligens covid-19 mange dager før verdens helseorganisasjon. Dette viser at den kunstige intelligensen før pandemiens start allerede var svært teknologisert.

Kunstig intelligens med covid-19

Vi lever i et samfunn der utviklingen skjer i et raskt tempo. Etter pandemiens start har vi måtte omstilt oss fra en normal hverdag til en digitalisert hverdag for å redusere smitte i samfunnet. En undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av IT-selskapet computas viser det seg at 8 av 10 virksomheter er mer digitalisert etter covid-19 (Ikt-norge).

Den kunstige intelligensen har blitt brukt til å forutse behov og tilpasse tjenester. Dette har du gjerne sett i form av den nye studiehverdagen til studentene. Zoom er et digitalt verktøy for videomøter og chat, som studenter blant annet har tatt i bruk. Undervisningsformen ble omgjort fra fysisk oppmøte til digital undervisning. Dermed har mentimeter som er en nettbasert tjeneste blitt en viktig plattform der studenter kan stille spørsmål, skrive hva de mener eller hva de vet om et spesifikt tema. Når Studenten responderer i mentimeter er det lettere å reflektere over fagstoffet og være aktiv i timen. Zoom blir ikke kun brukt av studenter og lærere, men også av virksomheter. For å redusere smitte i samfunnet har enkelte bedrifter gjort tilltak ved å ha hjemmekontor som en erstatning for fysiske møter. Med dette har flere bedrifter ansatt personer som tar seg av det tekniske i bedriften. På enkelte skoler har den nyansatte som er ansvarlig for det tekniske, fått i arbeidsoppgave å hjelpe lærere med å redigere zoom-opptak, passe på tiden ved mulig zoom-eksamen med mer.

(Bilde hentet fra mainpresentation.org)

Senere kom folkehelseinstituttets andre forsøk på «smittestopp» appen som har en visjon om å forhindre smittespredning i samfunnet. Dette er en app folk flest hyller, mens andre er kritiske til hvilke opplysninger de gir fra seg. Om denne appen er en suksess får vi vente å se på.

(bilde hentet på FHI.no)

Drøfting

I denne delen skal jeg drøfte noen av de sosiale konsekvensene av kunstig intelligens under covid-19. Med det skal jeg sammenligne fordeler og ulemper. Til slutt skal vi se nærmere hvordan pandemien har påvirket den kunstige intelligensen.

Selv om vi lever i en merkelig tid prøver vi å gjøre det beste ut av situasjonen. Vi er avhengig av hverandre for at samfunnet skal gå rundt. En negativ konsekvens av kunstig intelligens under covid-19 kan eksempelvis være teknologiske feil. Under en digital forelesning kan det oppstå problemer der læringsutbyttet frafaller med en gang teknologien ikke fungerer. Forelesere finner det demotiverende å forelese til sorte skjermer med enveiskommunikasjon. Fordelen med kunstig intelligens i denne situasjonen er at det kompenserer det gamle læringssystemet. Den sosiale konsekvensen som oppstår hos de fleste er ensomhet. Det er mindre rom for sosialisering enn tidligere, dermed tar vi oftere fatt i mobiltelefonen. Vi blir mer avhengig av teknologi enn tidligere da vi har et stort behov for sosialisering. Fordelen med teknologi i dette eksempelet er at dersom vi ikke hadde hatt teknologi ville det vært enda vanskeligere å tilfredsstille våre sosiale behov. Enkelte bedrifter har frafalt under pandemien. Dette har gjerne gått utover reiselivsbransjen. Ved at flere har gått konkurs kan påvirke dine fremtidige jobbmuligheter. Det kan bli vanskeligere å skaffe jobb under pandemien, noe som er en negativ effekt. Uten kunstig intelligens ville flere mistet jobbene sine dersom vi ikke hadde hatt alle disse plattformene. Smittestopp-appen har fått motstand grunnet personvernhensyn. Vi vet ikke om disse opplysningene kommer på avveie, hvem som har tilgang eller hvor lenge denne informasjonen lagres. Dette har bidratt til at flere ikke ønsket å laste ned appen. Fordelen et at det ville vært lettere å spore opp smittekilden.

Konklusjon

Alt i alt har pandemien påvirket hverdagen vår. Jeg mener teknologien har hjulpet oss til å finne alternative løsninger for å kunne utføre arbeid. Vi har blitt mer avhengig av teknologi som er en negativ effekt av pandemien. Utviklingen kommer til å fortsette i både positiv og negativ forstand fremover. Jeg mener teknologien har hjulpet oss til å komme oss bedre ut av situasjon da flere hadde mistet jobbene uten kunstig intelligens.

-Emilie

Kilder:

https://www.mainepreservation.org/how-to-use-zoom/tag/Webinars

https://peil.no/saker/4qJgOE

https://www.digi.no/artikler/8-av-10-virksomheter-er-mer-digitaliserte-etter-korona/497147

https://www.fhi.no/nyheter/2020/ny-app-fra-folkehelseinstituttet/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *